Fått avslag på forbrukslån?

avslag på lånesøknadBankenes egne undersøkelser viser at omtrent 70% får avslag på søknader om usikrede forbrukslån og kredittkort. Her ser vi på hvordan søknadene blir vurdert, og hva du kan gjøre dersom du fikk nei.

Minstekravene for å få forbrukslån

Minstekravene bankene stiller kan ses på som retningsgivende. De er ikke absolutte, og selv om du møter alle kravene, er det ikke sikkert du får lånet innvilget. Se på minstekravene som det som skal til for at søknaden i det hele tatt blir vurdert.

Som regel ligger kravene innenfor disse grensene:

  • Alder – Fra 18 år til 25 år.
  • Inntekt – Fra ”fast inntekt” til 250 000 kroner per år.
  • Nasjonalitet og bosted – Du må enten være norsk statsborger, eller ha bodd og skattet i Norge i minimum 3 år.
  • Betalingshistorikk – Du kan ikke ha aktive inkassosaker eller betalingsanmerkninger.

Noen banker setter som alderskrav at du er myndig, det vil si 18 år, mens de strengeste krever at du er 25 år.

Inntektene må som regel alltid være fra fast arbeid eller fast trygd. Inntektene dine vil uansett alltid påvirke hvor stort lån du kan få. Dette har med både bankenes egne vurderinger å gjøre, og med retningslinjer fra Finanstilsynet.

Faktoren som alltid betyr avslag

Det siste av minstekravene er det som oftest gir avslag, nemlig det at søkeren har betalingsanmerkning. Betalingsanmerkninger skyldes som regel at annen gjeld har gått til rettslig inndrivelse. Slike anmerkninger registreres hos kredittopplysningsbyråer, og blir normalt stående helt til den aktuelle gjelden er oppgjort.

Det finnes noen få banker som låner til folk med betalingsanmerkning, men da kreves det at søkeren kan stille med sikkerhet (pant i bolig eller annen eiendom). De vi kjenner til som har dette tilbudet er Bank2, Bluestep Bank og Svea Finans.

Finanstilsynets retningslinjer

Stortinget og regjeringen bestemmer hvilke retningslinjer bankene må forholde seg til når de skal yte lån, noe som følges opp av Finanstilsynet. Her har det kommet en del endringer de siste årene som er spesielt rettet mot forbrukslån og kreditter. For at bankene kan innvilge et lån uten sikkerhet, må de vurdere følgende:

  • Låntakeren skal ikke ha gjeld som overstiger fem ganger brutto årsinntekt.
  • Låntakeren skal ha inntekter nok til å tåle en renteøkning på minst 5 prosentpoeng (på samlet gjeld).
  • Lånet bør ikke innvilges dersom låntakeren ikke vil ha nok inntekter til livsopphold, etter en eventuell renteøkning på fem prosentpoeng.
  • Lånet bør ha krav til avdragsbetaling slik at lånet er oppgjort innen fem år.

Hvor mye du kan få i forbrukslån avhenger altså av hvor mye gjeld du ellers har, der dette ses i forhold til inntektene dine. I tillegg skal du ha nok penger igjen etter at alle lånekostnader er betjente, til å kunne betale for mat, husleie, forsikringer, og alt det andre som inngår i definisjonen for livsopphold.

Unntak fra retningslinjene

Det siste momentet i Finanstilsynets retningslinjer, og som går på lånets maksimale nedbetalingstid, gjelder ikke i alle tilfeller. Tar du opp et forbrukslån for å refinansiere annen gjeld, kan nedbetalingstiden være inntil 15 år.

Retningslinjene her er følgende:

  • Maksimal lånetid for lån til refinansiering kan være lik den lengste resterende lånetiden på gjelden som skal refinansieres.
  • Er lengste resterende lånetid 14 år, kan det nye lånet også ha 14 år nedbetalingstid (men aldri mer enn 15 år).
  • Det forutsettes at det nye lånet gir låntakeren bedre vilkår (lavere kostnader).

Det er også et unntak som kan bli aktuelt dersom du søker om et lite forbrukslån. Lån og kreditter (inklusive kredittkort) på mindre enn 25 000 kroner kan innvilges selv om ikke alle retningslinjene ovenfor er oppfylte. Det kreves imidlertid at du ikke har tilsvarende lån og kreditter fra før. Du kan med andre ord ikke ha to forbrukslån på inntil 25 000 kroner, dersom du da ikke oppfyller kravene fra Finanstilsynet.

Betalingsevnen din vurderes av banken

I tillegg til at minstekrav og myndighetens retningslinjer må oppfylles, vurder bankene søknaden også i forhold til den generelle betalingsevnen din. En del av kredittvurderingen baserer seg på kredittscoren din. Lav kredittscore kan bety avslag, eller at du får tilbud om en lavere lånesum.

Slik forbedrer du lånemulighetene

De fleste som får avslag på lånesøknaden burde sannsynligvis ikke låne penger. Om du tilhører unntakene, og likevel vil prøve å skaffe deg lån, finnes det noen grep som vil hjelpe. Et typisk tilfelle er når du har dyr gjeld du vil refinansiere for å få lavere kostnader, eller når gjelden er blitt uoversiktlig og vanskelig å håndtere.

  • Medlåntaker – Å søke sammen med enten ektefelle eller samboer vil vanligvis forbedre mulighetene. Husk at begge to da blir juridisk ansvarlige for tilbakebetalingen av lånet. De fleste banker aksepterer søknader med medlåntaker. Rentebetingelsene kan også bli bedre.
  • Kausjonist – Det er kun noen få banker som yter forbrukslån med kausjonist som sikkerhet. Husk at de fleste forbrukerøkonomer og banker ikke anbefaler det å påta seg kausjonsansvar for andre.
  • Forbedring av kredittscore – Lav kredittscore gir ofte avslag på lånesøknader. Du kan forbedre scoren ved å blant annet kvitte deg med gjeld, sørge for stabil inntekt, betale regninger og låneavdrag i tide, unngå å bytte adresse (Folkeregisteret) ofte, unngå å ha verv eller eierskap i bedrifter som har lav kredittscore. Dette tar imidlertid tid, men er uansett noe de fleste burde tenke på.

Søk om et mindre lån

Husk at det er ikke alle banker som begrunner avslaget. I noen tilfeller vil søkeren få avslag uansett, for eksempel fordi inntektene er lave og sporadiske, eller fordi søkeren har betalingsanmerkninger. I andre tilfeller kan det være at lånesummen det ble søkt om var for høy. Om du ikke får begrunnelse for avslaget, kan du henvende deg til banken og spørre.

Viktig å vite om rentekostnadene

Det er ikke bare lånemulighetene som forbedres når du har god kredittscore. Rentebetingelsene på blant annet forbrukslån blir som regel betydelig bedre dersom søkeren har høy score, kombinert med god betalingsevne.

Dette ser du klart og tydelig på spriket mellom de laveste og høyeste rentene som oppgis hos bankene. De beste rentene ligger gjerne på omtrent 7%, mens de høyeste kan komme opp i hele 20%.

Det samme prinsippet gjelder også om du skal låne til bolig, bil, og annet, selv om forskjellene på høy og lav rente der er betydelig mindre. Å sette seg inn i hvordan man forbedrer kredittscore er med andre ord lønnsomt.

 

FAQ